Hvor mye tjener staten på pengespill?
Staten tjener årlig over 6,3 milliarder kroner på pengespill gjennom overskuddet fra Norsk Tipping og Rikstoto. Norsk Tipping står for hoveddelen med 6,2 milliarder kroner i overskudd på en omsetning på 44 milliarder, mens Rikstoto bidrar med omkring 125 millioner kroner fra en omsetning på 779 millioner. Inntektene går direkte til samfunnsnyttige formål som idrett, kultur og frivillighet. Samtidig går staten glipp av omtrent 1 milliarder kroner årlig i potensielle inntekter fra nordmenn som spiller hos utenlandske spillselskaper.
Norsk Tippings bidrag til statskassen
Norsk Tipping genererer store inntekter for staten gjennom spillvirksomhet. Selskapet oppnådde en omsetning på 44 milliarder kroner i 2021, med et overskudd på 6,2 milliarder kroner. Staten distribuerer disse midlene til idrett, kultur og andre samfunnsnyttige formål.
Grasrotandelen utgjør en betydelig del av overskuddet. Ordningen ga 737 millioner kroner til frivillige organisasjoner i 2021. Norsk Tipping bruker samtidig betydelige ressurser på drift og markedsføring, med kostnader på 6,5 milliarder kroner i 2020.
Rikstotos inntekter til hestenæringen
Rikstoto bidrar med vesentlige summer til norsk hestenæring. Selskapet har per mars 2024 generert en omsetning på 779,2 millioner kroner, med et overskudd på 125 millioner kroner. Travselskapet mottar hoveddelen av overskuddet med 92,3 millioner kroner.
Løpsdagene er sentrale for inntektene. Rikstoto arrangerte 86 løpsdager i første kvartal 2024, der det nye SuperSaturdays V75-arrangement genererte ekstra 8 millioner kroner i inntekter. Kundeveksten viser også positiv utvikling med 10 % økning i aktive kunder.
Tapte inntekter fra utenlandske aktører
Staten går glipp av betydelige inntekter fra utenlandske spillselskaper. Disse selskapene genererer anslagsvis over 3 milliarder kroner årlig fra norske spillere. Midlene forsvinner ut av landet uten å bidra til fellesskapet.
Potensialet i en lisensordning
En lisensordning for utenlandske spillselskaper kunne økt statens inntekter betydelig. Med en skattesats på 30 % ville dette potensielt gitt rundt 1 milliard kroner årlig i ekstra skatteinntekter til staten.
Norsk Tipping har i dag en markedsandel på 67 %. En lisensordning ville kunne sikret statens inntekter uten dramatisk reduksjon i selskapets posisjon. Lotteritilsynets regulering koster samtidig staten 90 millioner kroner årlig.
Balanse mellom inntekter og ansvarlig spill
Staten prioriterer ansvarlig spill gjennom flere tiltak. Norsk Tipping har implementert tapsgrenser som koster selskapet rundt 150 millioner kroner årlig. Tiltakene omfatter også selvutestengelse og støtte til spillavhengighetsforskning.
Lotteritilsynet uttrykker bekymring for spillavhengighet hos utenlandske aktører. Flere utenlandske selskaper har likevel innført ansvarlige spillverktøy med innskuddsgrenser, tapsgrenser og tidsgrenser.
Samtidig har spilleavhengigheten i Norge økt de siste årene til tross for monopolmodellen. En innføring av en norsk lisens for pengespill kunne styrket arbeidet mot spilleavhengighet samtidig som den vil tillate bedre underholdning for nordmenn.
Fordeling av spillinntektene
Spillinntektene støtter mange samfunnsområder:
- Idrett og fysisk aktivitet mottar betydelig støtte
- Kulturformål får viktige bidrag
- Frivillige organisasjoner nyter godt av Grasrotandelen
- Hestenæringen opprettholdes gjennom Rikstotos bidrag
Framtidsutsikter for statens spillinntekter
Utviklingen i spillmarkedet påvirker statens inntekter. Økt konkurranse fra utenlandske aktører utfordrer monopolet. En lisensordning kunne potensielt sikret større inntekter samtidig som ansvarlig spill ivaretas eller forbedres.
Staten må balansere ønsket om inntekter mot samfunnsansvaret. Pengespillinntektene utgjør en viktig finansieringskilde for mange gode formål. Samtidig må hensynet til spillavhengighet og frihet veie tungt i utviklingen av spillpolitikken.
Konklusjon
Statens årlige inntekter fra pengespill utgjør en viktig finansieringskilde for samfunnet. De over 6,3 milliardene som genereres gjennom Norsk Tipping og Rikstoto støtter alt fra grasrotidrett til kulturlivet. Samtidig viser estimatene at staten potensielt går glipp av rundt 1 milliard kroner i årlige skatteinntekter ved å ikke lisensiere utenlandske aktører.
En lisensordning kunne økt statens inntekter betydelig uten å undergrave det eksisterende monopolet. Erfaringer fra andre land viser at en balansert tilnærming er mulig, der både statlige og private aktører kan operere under streng regulering. Dette ville sikret større inntekter til fellesskapet, samtidig som hensynet til ansvarlig spill ivaretas eller forbedres.
